DSA-advokatene Tine Larsen og Pål Martin Sand skriver i Dagens Næringsliv om markaloven, som utfordres av store statlige utbyggingsprosjekter. Les kronikken her:

Dagens Næringsliv 04.10.18
Markaloven ble vedtatt i 2009 for å sikre et særskilt, statlig vern av Oslomarka. Med politiets nye beredskapssenter på Taraldrud og planer om nytt psykiatrisk sykehus i Bærumsmarka, er imidlertid staten selv i ferd med å bli den fremste utfordreren til markavernet.

Den amerikanske økologen Garrett Hardin lanserte i 1968 begrepet «allmenningens tragedie». Det beskriver situasjonen når en felles ressurs blir ødelagt fordi hver enkelt handler med eget beste for øyet, selv om de på sikt også skader seg selv.

Uten et klart regelverk med konsekvent praktisering av markagrensen, ligger Oslomarka åpen for «allmenningens tragedie» der den strekker seg over 19 kommuner og 5 fylker. I landets tettest befolkede område mangler det ikke ønsker fra kommunene om å bruke litt av marka til utbygging. Men en stykkevis nedbygging vil føre til at marka som fellesskapsressurs gradvis mister sin verdi. Markaloven er et felles regelverk som skal hindre at marka bygges ned bit for bit av tiltak som hver for seg kan synes gode.

Markaloven forbyr både utbygging og planlegging av tiltak innenfor markagrensen. Det kreves tillatelse fra Klima- og miljødepartementet hvis kommuner ønsker å igangsette arbeid med reguleringsplan i marka. Tillatelse kan bare gis når tiltaket er i tråd med markalovens formål om «å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett.»

Staten kan trosse byggeforbudet med statlig plan, og på Taraldrud i Ski er utbyggingen av politiets beredskapssenter i gang etter at departementet ryddet plass på 720 dekar innenfor markagrensen. Støy fra skyteøvelser og omfattende helikoptertrafikk vil berøre marka i et mye større område enn det som beslaglegges av de fysiske anleggene. Lokaliseringen av beredskapssenteret ble vedtatt mot store protester fra natur- og friluftsorganisasjoner, lokalbefolkning og berørte kommuner.

Nå utfordres vernet av marka i enda et statlig utbyggingsprosjekt: På Ila i Bærum planlegger Helse Sør-Øst et stort psykiatrisk sykehus med høyeste sikkerhetsnivå. Området ligger innenfor markagrensen, og departementet har gitt kommunen tillatelse til å igangsette planarbeidet selv om tiltaket ikke samsvarer med markalovens formål.

Etablering av sykehus her vil ikke bare være i strid med markaloven, men også statlige planretningslinjer om at store statlige institusjoner skal lokaliseres til kollektivknutepunkter. Sykehuset blir arbeidsplass for 500 ansatte, fire kilometer fra nærmeste T-banestasjon. Flertallet av de ansatte vil kjøre bil, og det må også bygges et stort parkeringsanlegg i marka. Hensynet til både klimaet, marka og nærmiljøet taler mot lokalisering på Ila.

Statens rolle på Ila i Bærum er også oppsiktsvekkende: Først avslo Klima- og miljødepartementet søknad om å tillate reguleringsplanarbeid, med riktig henvisning til at sykehus ikke kan planlegges og realiseres i marka. Kort tid etterpå ble det avholdt møte mellom Helse Sør-Øst, kommunen, fylkesmannen og departementet. Ifølge referatet ble det her enighet om at «den beste behandlingsmåten vil være at Bærum kommune likevel kan igangsette reguleringsarbeidet på ordinær måte, med etterfølgende søknad om justering av markagrensen».

Verken berørte naboer eller representanter for miljø- og friluftsinteresser fikk anledning til å delta eller uttale seg før departementet gjorde en uventet snuoperasjon: Fra å håndheve den lovbestemte og geografiske grensen mot planlegging og utbygging i marka, tillot departementet å planlegge for sykehus med henvisning til at markagrensen kan flyttes senere. Med en slik tilnærming vil markagrensen miste sin funksjon, og fremgangsmåten er etter vår mening lovstridig.

Helse Sør-Øst trenger et nytt psykiatrisk sykehus, og det gode formålet er nok medvirkende til statens snuoperasjon. Men tiltak som ikke fremmer markalovens formål, skal ikke planlegges i marka selv om de er aldri så samfunnsnyttige. Markaloven forutsetter at slike tiltak planlegges andre steder enn i marka.

Med store utbyggingssaker som beredskapssenteret og sykehuset, går Regjeringen i spissen for å uthule markaloven. Ila-saken er ekstra ille, ettersom departementet bryter loven ved å tillate planlegging av tiltaket. Det har vi vanskelig for å tro at Stortinget vil sitte stille og se på. Uten at praksis korrigeres, er spørsmålet hvordan staten fremover vil håndheve markaloven overfor 19 kommuner som kanskje også vil bruke litt av marka til sine gode tiltak.