DSA-advokatene Tine Larsen og Mari Kjellevold Brygfjeld skriver i Rett24 om Haramsøysaken og hvorfor denne er  et vendepunkt for domstolsprøving av miljøsaker. De har bistått organisasjonen Nei til vindkraftverk på Haramsøy i søksmål mot kraftselskapet og staten om gyldigheten av konsesjonen til vindkraftanlegg på øya Haramsøy utenfor Ålesund.

Etter tap i tingretten ble organisasjonen dømt til å betale over en million kroner i sakskostnader til motpartene. Grunnet manglende ressurser ble ikke saken anket videre til lagmannsretten. Imidlertid ble sakskostnadsavgjørelsen anket videre, med det grunnlag at tingretten ikke hadde vurdert og tolket tvistelovens regler om sakskostnader i tråd med Århuskonvensjonen artikkel 9 nr. 4, jf. nr. 3. Bestemmelsen krever at det ikke skal være uoverkommelig dyrt for allmennheten å bringe miljøsaker inn for domstolsprøving.

I kjennelse 26. august 2021 (LF-2021-101193) slo lagmannsretten fast at det i miljøsaker må foretas en konkret vurdering av om sakskostnadene er i samsvar med Århuskonvensjonens krav. Lagmannsretten viste til at vurderingen er objektiv, og at sakskostnadene verken kan overstige partens økonomiske evne eller være objektivt urimelig. Tilbake hos tingretten ble saksomkostningene deretter mer enn halvert til 450 000 kroner.

Larsen og Brygfjeld skriver blant annet at om hvorfor saken er viktig:

Miljø er i dag en viktig samfunnsinteresse som står høyt på dagsorden. Det fattes tusenvis av vedtak hvert eneste år med konsekvenser for natur og miljø. Mange av sakene er kontroversielle. Likevel blir svært få miljøsaker gjenstand for domstolskontroll, først og fremst på grunn av den kostbare rettsprosessen. Kampen for ideelle natur- og miljøinteresser ivaretas vanligvis av enkeltpersoner og ideelle organisasjoner med begrensede økonomiske ressurser.

Den økonomiske terskelen for å bringe miljøsaker inn for domstolene er nå senket.

Les hele kronikken på Rett24.