Tomtefesteloven har de senere år vært gjenstand for store endringer etter at Norge i 2012 ble felt av Den europeiske menneskerettsdomstol, som fant at tomtefesteloven dagjeldende § 33 var i strid med grunneiers eiendomsvern etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Etter dette er det tatt ut nye søksmål om  hvorvidt andre regler i tomtefesteloven også innebærer brudd på EMK, og det har den senere tid falt to nye dommer i førsteinstans.

For festeavtaler inngått før 26. mai 1983 åpner loven for at bortfester kan oppjustere festeavgiften utover endringen i pengeverdien én gang etter 1. januar 2002, oppad begrenset til 9.000 kroner pr. mål tomt med konsumprisregulering fra 1. januar 2002. Det har nå falt to dommer om denne bestemmelsen, en fra Nedre Telemark tingrett (TNETE-2017-107206) og en fra Oslo tingrett (17-099829TVI-OTIR/06), som vil kunne få stor betydning for grunneiers mulighet til å oppjustere festeavgiften utover endring i pengeverdien.

Det må inntil videre tas forbehold om at ankeinstansene kan komme til andre resultat enn tingrettene, men retten har i disse to sakene vurdert grunneiers eiendomsvern etter EMK og funnet at begrensningen på 9.000 kroner ikke brøt de konkrete grunneiernes eiendomsvern. Annerledes kan dette stille seg i andre saker.

I dommen fra Nedre Telemark tingrett fant retten at regelen om at grunneier kun får oppjustere i tråd med tomtens verdi én gang var i strid med den konkrete grunneierens rettigheter. Grunneier fikk dermed foreta en ytterligere oppjustering av festeavgiften. I alle slike saker må det foretas en konkret vurdering.

Ta gjerne kontakt med oss i DSA for gjennomgang av festeavtaler eller spørsmål om tomtefeste.